|
Skrevet av Maria Algers Bakken
|
|
Wednesday 26. December 2007 |
Romjula har vært tid for isklatring, og andre juledag var satt av til formålet. Før solen sto opp for alvor var vi på vei mot Heggedal, som med snarveien over Røyken ligger bare 10 minutter hjemmefra. Her hadde Harald tenkt ut en foss som passet meg å lede opp. En 60-meters rute med to litt bratte partier og resten bare kos. Etter litt syting over rennende vann, dryppende vann og litt innbilt dårlig is forbannet jeg meg selv for feigheten og satte igang. Med noen tett satte skruer gikk det fint, selv om jeg ble rimelig våt før jeg nådde toppen.
Fossen ligger mellom jernbanestasjonen og overgangen. Starter 10 meter fra bilen. Rapellen ned gikk som en dans, spesielt da jeg fant på noe særdeles lurt. (Mulig noen har funnet det på før, men da har de ikke brydd seg med å fortelle andre) Følgende beskrivelse er for de spesielt intresserte.
Det er altid noe dritt å få med seg den løse delen av tauet nedover en slak rapell uten at den tugger seg og henger seg opp i alt mulig. Sikret i standplass knøt jeg meg ut av mine to halvtau-ender og lagde dobbel fiskeknute rundt rapellfestet (et par trær). Jeg hadde jo nettopp sikret Harald opp, så jeg firte først ham ned som vanlig. Når han var nede var det i prinsippet bare for meg å få på prusiken og ta med meg standplassen. Bremsen var jo allerede inne (eneste var at jeg måtte snu bremsa for å få rillene med best friksjon riktig vei). Funker altså best når man har klatret på to halvtau.
Så til det beste denne dagen. Forrige vinter (da vi var altfor opptatt med innflytting i Hyggen til å få gjort noe særlig annet)) hadde jeg lagt merke til noe is som hang ned fra toppen av klatrefletet på Hyggen. Vi hadde vært og kikket helgen før jul, og kunne konstatere at isen går helt til bunns om dagen. Vi tok oss ut på toppen av fjellveggen og fant veldig fort frem til riktig sted. En stor furu ble standplass, og jeg som så fossen først fikk lov å bli firt ned som førstedame. For et syn. Slo vekk noen svære tapper på vei ned for å unngå å få de i hodet senere. Isen så helt perfekt ut i et parti på ca 30-40m. De nederste 5 var isen tynn, men akkurat klatrebar. Gyvet løs oppover. Isen var virkelig det beste jeg har klatret på i løpet av tre is-sesonger. Ekstra moro å finne fossen selv (eller snarere vannsiget). Vi byttet på å topptaue et par ganger hver før sola begynte å gå ned. Mens jeg sikret Harald opp siste gangen hørte jeg en elg som brølte, og så fikk jeg øye på den når bykset oppover en skrent lenger bort.
Islinja på ca grad WI4 ser man fra den andre snuhammeren helt øverst på byggefeltet Hyggen Vest. Vi trur det er mulig å gå linja på led nå, men det er tynt i bunn og helt i toppen. Raskeste vei til toppen av klippen er å kjøre Gamle Hyggenvei (fra Hyggenveien) til endes og følge turstien ut på pynten. 5 min å gå. Fint å sikre fra toppen. Diskuter denne artikkelen i forumet. (0 meldinger) |
|
Sist oppdatert ( Wednesday 26. December 2007 )
|