Det er veien som er målet, er det ikke? Det var i allefall det vi trøstet oss med etter at utsiktsdrømmen fra toppen av Surtningsui, august 2007,  regnet bort i ett gedigent tåkehav. Derimot fikk vi oss en hyggelig tur, med mye godt selskap.

Planen var Surtningsui og da få oppleve den flotte utsikten men slik gikk det ikke.

Men for å begynne med begynnelsen:

Undertegnede hoppet på båten på Gjende. Når klokka var noen sekunder før avgang kommer en bil i full fart inn mot kaia. Ut hopper Marit og Yngve + en hel del ryggsekker, ja de siste hoppet vel ikke selv.

De kom med båten og vi tøffet mot Memurubu i nydelig vær. Dette såg lovende ut.

Ved Memurubu ble det litt ompakking og vi satte av gårde oppover Memurudalen. Planen da var å finne en grei teltplass. Den planen fungerte og etter litt sto det to telt oppslått. Middag ble fortært ute i det fine været. Så etter noen timers skravling kunne teltene entres og det var søvn som ventet.

Så utpå morgenkvisten hørtes den umisskjennelige lyden av regn mot teltduk. Og når man tilslutt våget å stikke ut hodet var det bare for å få den endelige bekreftelsen: Det regnet og det var tåkete. Vel vel. Det ble en lang frokost og etterpå venting på neste følge som skulle komme med morgenbåten. Og til slutt i tåka dukket de opp: Anne-Lene, Erland og Espen.

De hadde lagt igjen telt nede ved Memurubu og satset på en dagstur opp på toppen. Enda toppen var vel ikke så aktuell lenger. Tur skulle vi på uansett. Så da labbet vi av gårde.

Først snudde så Marit og Anne-Lene så etter å ha gått litt oppover snudde jeg og Rapp. Erland, Espen og Yngve fortatte oppover for å gå ned Raudhamran.

Når jeg kom tilbake til teltene var det liv i Yngves telt. Der hadde Anne-Lene og Marit forskanset seg og hadde det utifra lyden veldig hyggelig. Pratet litt med dem før det var dags å få på litt tørt/ få en ettermiddags hvil.

Regnet ble bare kraftigere og kraftigere før det plutselig klarnet litt opp. Da dukket Yngve opp. En våt Yngve. De hadde hatt en særdeles våt tur.

Anne-Lene gikk ned til Memurubu  for å finne teltplass og sovepose. Erland og Espen hadde jo gått direkte ned dit.

Vi andre tok en natt til i Memurudalen.

Neste morgen var det fortsatt regn og etter pakking ruslet vi ned til Memurubu for å rekke en båt. Tilbake til Gjendesheim der vi tok farvel. Noen skulle hit og noen skulle dit.