Sommeren 2007 snakket Lisbeth om å invitere Villtur opp til hennes foreldre i Lofoten , barndomshemmet hennes i Kabelvåg . Sommeren 2008 dro vi oppover til Lofoten, historisk sett et av Norges viktigere handels- og næringskilder. Hadde på det meste rorbuplass til 33 tusen mann. (Kilde: Lofotmuseet)

Vi som var med:

Lisbeth, Robert, Sissel, Pål, Stine, Lara, Bengt, Svanhild, Britt, Per Kristian, Rolf Inge, Helga og Jørg.

7 juli: Vi dro til og fra Oslo med omliggende tettsteder(Brandbu) til Lofoten med forskjellige transportmidler. Noen med fly andre med Hurtigruten eller motorsykkel. Per Kristian ordnet boplass til halve gjengen på Lofoten Rorbuer og Nyvågar rorbuer. Andre del av gjengen bodde hos Lisbeth sine foreldre Arne Dag og Bodil.

 -Rolf Inge-

Jeg valgte å ta Hurtigruta fra Trondheim til Svolvær. For en natur. Ikke rart Lonely Planet har kåret det til Verdens vakreste båtreise. Hvordan folk hadde overlevd var et annet spørsmål. Selv om det finnes verre plasser i Norge, gikk refrenget ”Steinrøys, Steinrøys, Sveltihjel” i bakhodet mitt. Kanskje ikke ufortjent at et av Europas fattigste land har blitt et av verdens rikeste.

8 juli: Oppover Helgelandskysten hvor ruten gikk inn mellom øyer og langs små tettsteder ga mersmak. Fra Bodø gikk ferden over Vestfjorden med utsikt til Lofotfjellene, noe som ga meg en ide om hvilken natur jeg hadde i vente.

Lisbeth og Robert hadde vært ute å fisket med hennes far. Sissel hadde kommet med fly på ettermiddagen.

Noen av oss dro på ørne safari med båt fra Svolvær til Trollfjord. Vi var heldige og så 3 forskjellige ørne familier. Halvveis på båtturen plukket vi opp turister fra Hurtigruta som også ville se på ørner. Folk var helt ville når ørnene kom på skuddhold for alt fra polaroidkameraer DDR-style til mega svære linser på digitale kameraer.  Rart ingen falt over bord. Det var helt magisk å se ørnene.

 -Rolf Inge-

9 juli: Jeg har spurt meg om hva det er som får folk til å bo nord på. Med vinter mørke og lave temperaturer. Noe av svaret fikk jeg da jeg om morgenen satte meg ut på terrassen. Å våkne til en slik natur utsikt var godt.

Noen dro på motorsykkel tur, andre på biltur. Noen til Å, andre nordover. Om kvelden hadde vi invitert med Lisbeths foreldre på middag på Børsen restaurant i Svolvær.

10 juli: Det går en del penger på en slik tur. Da Per Kristian skulle trekke kortet på overnattingsstedet gikk terminalen i stykker. Minibankene var allerede tømt. Å gå inn på årsakssammenhengene vil ødelegge en god historie.

Så dro vi på Villtur. Meningen var å gå en relativt enkel fjelltur og bestige fjellet nordfra, gå over eggen på ca 500 moh, ned på andre siden, og hjem.
-Hvor er vi hen nå? - Ikke der vi hadde tenkt å være.
-Hvordan krysser vi den bekken? - Ikke noe problem, den er ikke inntegnet på kartet. Så det er ingen bekk å krysse.
Jeg hadde inntrykk av at de som leste kartet hadde ca 100m feilmargin peiling på hvor vi var (De mente imidlertid at veien vi tok nå, var en "snarvei"). I tillegg var sikten meget god, så jeg stortrivdes. Selv om jeg måtte spørre meg om vi alle orket hele turen. Vi endte i hvert fall opp på en rute hvor vi gikk over ca 700 moh. isteden.

Den siste strekningen var bratt. Vi gikk nærmest på alle fire! Tok tak i torv, stein og annet for å komme oppover. Dvs at vi hadde en sikt på ca 0,5 m fremover. Rett i fjellet. Robert skjønte det var noe spesielt, da han hørte utbruddet til Per Kristian idet han nådde toppen og fikk hodet over fjelleggen. Det skjer noe når man gjør en liten bevegelse og utsikten endrer seg fra 0,5m til bakken til et par mil fremover og noen hundre meter nedover. Noen satt med klump i halsen. Dette var rått!! Det var verdt slitet! Noen av oss tok også de siste meterne opp på Varden.

På kvelden leide vi utendørs badestamp med utsikt til både fjord og fjell. Bading i havet hørte også med. Etter at vi hadde vært uti en gang så Per Kistian på meg og jeg på Per Kristian – Det var da ikke så kaldt. - Vi hoppet uti en gang til. Da fikk jeg mine teorier om hvorfor Jesus gikk på vannet. 10 grader gjør noe med en.

11 juli: Etter mitt opphold i Lofoten har jeg vanskelig for å tro på Nordlendinger som klager på været. Jeg har lovet Lisbeth å lytte til hva jeg har hørt hele mitt liv, og ikke min ene ukes erfaring.

Dagen ble tilbrakt med rusletur og lunch i Svolvær. Vi som var i Svolvær fikk også med oss Magic Ice, et museum med isskulpturer og utvannet drink. Glasset var av is og smeltet underveis. Lara og Bengt reiste sørover igjen.

I dag ble middagen servert hjemme hos Lisbeths foreldre. Far i huset, Arne Dag, sto for smaksprøve med marinert hvalkjøtt. Kokken Pål kom deretter med forretten, hvitvins kokte blåskjell med dipp. Hovedrett var torsk innbakt i bacon. Sausen likte jeg meget godt.

Deretter oppsøkte vi den lokale puben i Kabelvåg. Den var absolutt verdt et besøk.

12 juli: Jeg ble med de som dro ut til Henningsvær. Et hyggelig fiskevær å gå rundt i. Pål dro sørover igjen med motorsykkel over Saltfjellet. Per Kristian, Helga, Svanhild, Britt og Rolf Inge dro på utstilling med Thor Erdahl på Galleri lille Kabelvåg.

Så var det tid for turens andre fjeltur. Forbi fjellformasjonen Svolværgeita og opp til Djevel porten. Foruten reiseselskapet av mygg, knott og klegg var turen i solskinn en god opplevelse. Et par av oss satte oss også oppå porten.

Om kvelden var vi hos de som bodde på Nyvågar rorbuer og spiste ferske reker.

13 juli: Avreise dag for Svanhild, Helga, Rolf Inge og Britt. For en del av de gjenværende ble turen lagt til Kabelvåg havn og is spising.

Stine og jeg fikk lov til å bli med Arne Dag ut å fiske. Å være ute på havet igjen var godt. Vi fikk noe ”små” torsk. Størrelsen ville vært beskrevet annerledes om vi hadde fått dem på Sørlandet. Fersk torsk, torske lever og poteter ble servert til de av oss som hadde lyst på. Dette gjorde uken fullkommen for meg,

14 juli: Ny runde til Kabelvåg for is før resten satte nesen sørover.

*

Jeg har inntrykk at dette var god reklame for Lofoten. 13 fornøyde mennesker som hadde fått både menneskelig og naturmessig gjestfrihet. Noe som var verdt å ta med seg videre.

 -Jørg-

Takk Lisbeth og dine foreldre for en minneverdig uke.

Hilsen: Pål, Stine, Bengt, Lara, Rolf Inge, Sissel, Per Kristian, Svanhild, Robert, Helga, Britt og Jørg