Til slutt blei det sju stykker som ville være med på skøytetur, og vi kom oss til Losby på en trygg og god måte takket være velvillige sjåfører. På parkeringsplassen så vi det var flere som hadde tenkt seg på skøyter, og en ivirg, men hyggelig kar som så at vi var litt i villrede på veivalget, hadde det så travelt med å komme seg av gårde at han ga oss beskrivelse av raskeste veien til Mønevann mens han gikk raskt forbi oss og sa noe om opp der og rundt sånn. Men han ga oss beskrivelsen uoppfordra, det skal han ha.

Forbausende raskt kom vi oss over Mønevann, Fløyta og Røyrivann, og fram til Røyrivannskoia. Vi fyrte opp, og Geir tok et veldig ansvar for å hugge hull i den halvmetertjukke isen. Det var godt jobba. Vi åt litt før vi tok på oss skøytene igjen og gikk rundt på vannene vi hadde kommet over. Det var mye folk ute, og en hyggelig stemning. Vi møtte en mann og hans hund på deres litt hemmelige sted, men da han skjønte vi var verdens snilleste folk fortalte han om ulovlige, åpne hytter i marka, fall gjennom isen, dødsfall og annet. Et artig møte. Det var annerledes og fint å se skogen fra isen.

Tilbake på koia blei det fort middagstid. Rolf Inge hadde med god middag, vakkert i følge med Ninas superloff. Det blei ymta frampå om trøtthet og leggetid, men klokka var ikke så mye, så vi la ut på en måneskinnstur på beina i stedet. Da kom vi oss til Krokvann og Tappenbergvann. Det var et veldig fint lys.

 Det blei både kaffe, sjokolade og boller da vi kom tilbake, og til og med et slag Maxi-Yatzy.

Neste dag var været dessverre ikke så godt, og det lå vann på isen. Enda verre var det at Nina og Anne måtte forlate oss tidlig på dagen. Det var andre som ønska deres gode selskap. Vi andre klarte oss likevel bra, men det blei ikke noen ekstrarunder på oss. Vi vaska hytta og gikk tilbake til Losby. Så var den turen slutt, men det var uten tvil en fin tur!

Aslak