Den 30 april reiste Anne-Lise, Elisabeth, Aslak og Edvard fra Villtur + Adam fra Canada til Krundalen i Jostedalen for å forsøke seg på "Josten på Langs".

Hva som så skjedde, kan du lese her!

Om Jostedalsbreen

Jostedalsbreen er ifølge Wikipedia(!) den største isbreen på det europeiske fastlandet. Den ligger i Sogn og Fjordane fylke. Isbreen dekker et areal på 487 km² og ligger i kommunene Luster, Sogndal, Jølster og Stryn.
Det høyeste punktet på breen er Høgste Breakulen 1952 moh. Flere brearmer går langt ned i dalene. På det tykkeste er breen ca. 600 meter. Jostedalsbreen strekker seg over et stort platå i over 1600 moh. Jostedalsbreen har en sammenhengende lengde på vel 60 km.
Det høyeste fjellet nær breen er Lodalskåpa 2083 moh.
Deler av fjellmassivet og breen ble “fredet” så sent som i 1991 og dekker et areal nær 3 ganger så stort som selve breen (1310 km²), og har ikke uventet fått navnet Jostedalsbreen nasjonalpark.
Været og forholdene på breen anses å være mest stabilt i mai måned og er derfor regnet som den beste tiden å gjennomføre Josten på langs.
Ca 150 mennesker i året gjennomfører denne strabasiøse turen. Vi var med på årets første tur med Jostedalen Breførarlag.

Om Turen
Anne-Lise var iniativtaker og tok tidig kontakt med Jostedalen Breførarlag. Det var ikke egen guide tilgjengelig. Vi ble derfor med på en av deres fellesturer.
Foruten Anne-Lise deltok Elisabeth (LH), Aslak og Edvard fra Villtur. Adam fra Canada fikk også være med denne friske og hardføre gjengen. Mens kjæresten hans (Edvards kusine) var på shopping i New York ville Adam forsøke seg på en real utfordring i den norske naturen. Geir skulle også vært med, men måtte dessverre melde avbud.
Forut for ekspedisjonen hadde vi et lite møte hjemme hos Edvard hvor vi forsøkte å finne ut hva vi egentlig var meldt på til. Utrustning, bekledning, proviant og turtips ble utvekslet. Vi fordelte oss på to biler, og kjørte uavhengig av hverandre, torsdags formiddag. Vi unngikk allikevell ikke å møtes på Hallingporten hvor vi tok en kaffe i strålende sol. Neste stans var Hemsedal for å handle inn siste rest av tur- og trøstemat. (sjokolade i store mengder, særlig jentene... )

Kjøreturen over Hemsedalsfjella i strålende vårvær gikk veldig greit. Det var godt å komme til ”havet” for en bjørkepollenallergiker.☺ Vi stanset på Sogndalsfjæra for å spise middag. Det ble Pizza på Dolly Dimples.
Vi fant enkelt frem til Bretun i Krøndalen, en sidedal til Jostedalen, 10 min før orienteringsmøtet kl 21. Godt beregnet!
Selve orienteringsmøtet må vi nok beskrive som en liten skuffelse. Vi stod vel igjen med flere spørsmål etter møtet ,pluss det meste av fellesmateriellet (tau og snøanker) for hele turgruppen. Men, vi fikk hilst på de øvrige deltakerne. Det var en veldig forskjellig gjeng, både av alder og av erfaring. Det var en fin gruppe hyggelige mennesker som alle var godt motiverte for en spennende tur. Totalt var vi 21 stykker deltakere og to “guider”.
Guidene var veldig dyktige til å finne en god marsjrute og uten tvil veldig tur/fjellvante mennesker. Dessverre var de dårlige guider. Underveis var det lite informasjon om naturen, fjellene, breen, historien faunan osv. De var heller ikke spesielt flinke til å informere om marsjen, pausene, strekningen og stoppestedene. Som deltakere forventer vi jo at guidene Arne og Elin har et litt større overskudd en de normale turdeltakerne slik at er istand til å gjøre noe mere en bare gå forran å finne vei! Men, for all del, hyggelige var de ihvertfall ;-)

Dag 1 fredag 1 mai.

Villtur startet dagen med felles frokost med egg og bacon. Den gav et godt grunnlag for turens antatte hardeste dag. Nemlig oppstigningen til selve breen. Vi skulle forsere ca 1200 høydemeter denne dagen. Vi kjørte et lite stykke lengre inn i Jostedalen hvor vi parkerte bilene. Fra rett under tregrensa gikk vi inn til foten av Fåbergstølsbreen. Vi fulgte kanten av Breen opp til ca 1500 moh. Der gikk vi inn på selve Breen. På grunn av det var varslet kuling og mye vær natt til lørdag, valgte guidene en litt annen rute en planlagt. Det ble derfor ingen teltleir ved Brenibba og dermed ingen tur til Lodalskåpa.

Det ble istedet lagt en camp ved Kjenndalskruna litt lengre vest. (Noe som ville spare oss ca 6 km mars lørdag). På vei dit måtte vi godt over 1800moh. Vi etablerte campen i ganske frisk vind og tok ingen sjanser med oppsett av telt, bygging av levegg og sikring av utstyret slik at det ikke skulle blåse bort.

Kvelden gikk med til å smelte vann og spise, så var dagen over! Som så ofte det er på tur første natta sov de fleste relativt godt og “mange ganger” i løpet av natten . Vinden var nok mer skremmende å høre på en farlig.

Dag 2 lørdag 2 mai.

Guidene ville vente på at vinden løyet før de tok en avgjørelse på om vi kunne fortsette turen eller avbryte og gå ned av breen. Heldigvis valgte de å fortsette, til tross for mye vær og liten sikt. Vi kom oss avsted litt før 11Vi gikk stort sett i “blinde”. Tror mange fikk en god erfaring, og endelig fikk testet ut dyrt og flott turantrekk denne dagen Det lysnet ikke stort før vi kom til Ramnene. Føret var vanskelig. Det vekslet mellom kladder og veldig glatt, veldig slitsomt!
Vi etablerte camp rett ved Ramnene, et område med fantastisk utsikt, spesielt mot Nord.
Oppsummert var dette en grå dag på mange måter. Etablering av camp gikk raskere og komforten i teltene økte nå som vi hadde fått litt erfaring. Natten var ganske kald. Tror allikevel de fleste sov bedre, lengre og “færre ganger” denne natten.


Dag 3 søndag 3 mai.


Vi var på marsj allerede kl 0800 for å rekke busen som var bestillt til kl 1530. Dagen begynte litt grått, men det lysnet raskt opp. Det var silkeføre og god fremdrift. Vi var heldige og fikk en fantastisk opplevelse. Vi fikk se Bings Gryte, en breeformasjon som var et stort hull midt på isen med stupbratte vegger av is. Vi hadde lunsj ved foten av Suphellnipa. Etter en kort lunsj gikk alle fem opp på toppen. Dessverre forsvant utsikten rett før vi kom opp. En nestenulykke på toppen inntraff da toppskavlen brakk... fotsporene til de først ankomne forsvant også....
Etter bestigningen ventet flatbreen på oss. Det var ca 6 km med slak nedoverbakke mot Flatbreehytta. Den siste delen var som en bratt naturlig “halfpipe” og gav store utfordringer for alle. Å svinge med stor tung sekk i våt råtten snø er en påkjenning når sola steker og vi også nesten smelter.
Vel fremme ved Flatbrehytta heiste vi det norske flagget og unnte oss en kald forfriskning.


Vi beundret utsikten i noen minutter før vi festet skiene på sekken og ”ramlet” utover de bratte bakkene. Vi gikk på snøen fra vinterens ras i området, kun mot slutten ble vi nødt til å følge stien. Nedturen fra Breen gikk derfor ganske raskt.


Vi ventet 15 min før bussen kom. Selve kjøreturen tilbake tok ca 1 og en halv time. Den siste etappen frem til bilene måtte sjåførene sitte bak i varebiler! En litt uproff avslutning på en fantastisk tur.
Kjøreturen hjem gikk greit for alle bortsett fra Elisabeth som punkterte i sinsenkrysset 2km hjemmefra... midt på natten.

Noen erfaringer:
•  Lurt å trene litt med tung sekk i forkant.
•  Gjerne velg et telt med stormatter.
•  Så lav vekt som mulig er viktig
•  Unngå for mye kjekt å ha utstyr. La CD, MP3 spiller, Nintendo, hårføner, beautybag, golfsett, presskanne,  
   monopol og DVD spillere ligge hjemme.
•  Tørre sokker til hver dag kan være lurt.(Skoene tørker ikke på turen) Ellers er det kun nødvendig med et
   ekstra undertøysett (ull!), en lue og en varm genser/fleece eller dunjakke av ekstra tøy.
•  Skihansker blir fort våte og tørker ikke. Anbefaler et par gode ”skallvotter” (gjerne i Gore Tex) med en god
   innervott i ull.
•  Drikkesystem som CamelPack ol er nyttig. Slitsomt å få nok drikke hvis sekken skal av, eller at du må få
   hjelp av noen til å finne flasker osv.
•  Mat: Real turmat er bra til frokost, lunsj og middag. (Kan gjerne variere med Torros rett i koppen
   pastaretter/nudler til lunsj og ferdig smurte matpakker)
•  Minimum 1 spade pr telt.
•  Vi brukte ca 4 dl renset bensin pr telt pr dag.
•  Fellene bør være lange
•  Husk DUCTAPE!!!! Kan feste feller, reparere telt, goretexklær. Kan f.eks limes rundt termosen ;-)


Sagt om Josten på Langs


Anne-Lise: "Fredag og lørdag lurte jeg innimellom litt på om jeg egentlig liker å være på tur - med tung sekk, motbakker, klabber under skia og bare hvitt på alle kanter.
Søndag var alt bare helt fantastisk!!"


Elisabeth: "Endelig en ordentlig tur igjen, godt å få bekreftet at kroppen fortsatt fungerer!"


Aslak: ”Bratt opp og bratt ned, ellers en ganske vanlig tur med flott utsikt”


Adam: ”Once is enough!”


Edvard: ”Endelig på en ordentlig tur som krever mye, men gir enda mer! ☺”

Avslutningsvis er dette en klassiker som anbefales på det varmeste! Takk for turen!